Tradisjoner og mat i Norge

traditions-and-food-in-norwayNorske mattradisjoner er sterkt preget av at Norge har ganske dårlige forhold for jordbruk, og et tøft klima, samtidig som det har vært rik tilgang på fisk i havet og i elver og vann. Alt av jordbruksprodukter måtte lages til i løpet av den korte sommeren, hvilket kunne være en utfordring både for bonden og den som skulle spise maten. I gamle dager var jo de to som regel de samme, bondefamiliene laget i ganske stor grad sin egen mat.

Dyrene, som ku og sau, kom som regel ut for å beite om sommeren, gjerne på setra. Etter å ha spist ferskt gress i noen måneder nådde slaktedyrene sin optimale vekt, og ble da slaktet. Annet for ble lagret for at resten av dyrene skulle overleve vinteren. Forbruket av ferskt kjøtt blant vanlige folk var svært lavt. Hvis de spiste det i det hele tatt, var det bare i slaktetiden. Vanligvis ble kjøtt saltet, tørket, røkt, og/eller speket, og brukt gjennom hele året. Et viktig alternativ til kjøtt var imidlertid sild, som i lange perioder var en mye viktigere proteinkilde, enn storfekjøtt og svin. Også her ble det brukt mye salt, gjerne laget fra sjøvann, helt til importsaltet tok over.

Fra dyrene fikk en imidlertid også andre råvarer, særlig gjaldt det kyrne som ga ost og smør. Det var faktisk ikke særlig vanlig å drikke melk heller i gamle dager. Det er først de siste hundre årene at fersk melk har blitt et vanlig produkt her i landet. Hvete var heller ikke mye i bruk, det var hardføre kornslag som bygg og havre som ble dyrket i Norge. Det ble imidlertid importert mye korn fra land som Danmark og Tyskland.

Det var lite frukt og grønnsaker i det norske kostholdet fra gammelt av. Først på 1700-tallet ble det vanlig å dyrke frukt og bær, og samtidig også poteter. Poteten fikk fra 1800-tallet av en helt sentral rolle i norske matvaner. Det var fordi den ga veldig mange kalorier, i forhold til det begrensede arealet som kreves for å dyrke den.