Om norske tradisjoner

Det finnes ett stort paradoks ved det norske samfunnet. Dette paradokset grunner i at det norske folk er svært uformelle i hverdagen, men blir ultrakonservative hva tradisjoner gjelder. I Norge skal man kan ikke tulle med 17.mai, påske eller jul. Her er en kort guide til de tre viktigste norske tradisjonene.

17. mai

17.mai er selveste grunnlovsdagen, dagen som symboliserer Norges uavhengighet. 17.mai blir ofte kalt barnas dag, men den er like viktig for nordmenn i alle aldre. På 17.mai går nordmenn flest kledd i en tradisjonell bunad, men det er også gå i andre pene klær, som kjole eller dress. På 17.mai går nordmenn også i tog, for de som bor i Oslo går dette toget forbi slottet hvor kongefamilien står og vinker til folket. Etter man har gått i tog spiser man is og feirer nasjonaldagen på skoler, i parker eller hjemme hos venner.

Påske

Selv om de fleste nordmenn er medlem i statskirken, er de ikke personlige religiøse. De fleste setter derimot pris på religiøse høytider som påsken. Påsken er den tiden på året hvor nordmenn drar på fjellet for å stå på ski, se på påskekrim og spise marsipan. I påsken for norske barn påskeegg fylt av smågodt, mens norske foreldre drar på afterski.

Jul

christmasJulen er hellig i Norge. Men julen handler ikke så mye om Jesus fødsel som den handler om samvær med familien. Julen samsvarer med den aller mørkeste tiden i Norge og blir derfor et lysglimt i en ellers mørk tilværelse. Å spise grøt, tenne lys, kjøpe gaver og drikke gløgg, blir for mange redningen som får dem gjennom en eller vanskelig tid. Mørkedepresjon er vanlig i Norge, men julen er terapi for mange. Likevel slik er det mange ensomme som finner julen svært belastende, det er vanskelig å sitte alene i en høytid som samler familier over hele landet. Heldigvis har det blitt mer oppmerksomhet på dette de siste årene, og mange familier vil åpne sine dører for ensomme, i sann juleånd.